Et år er bak oss....

Så sitter man der sentimental og tenker på året som har gått. I noen tilfeller også gått fra oss. Det er skremmende å tenke på tiden som har vært, på alle opplevelser, gleder og sorger. Snart er kvelden kommet for at man skal lage sine løfter til seg selv om en ny begynnelse. Skal innrømme at jeg kanskje ikke ser på det nye året som en ny begynnelse, men snarere en forsettelse på det som er og har vært. Men sentimental blir man jo på denne tiden. Man tenker på de menneskene man har møtt og de man har mistet.

Mest av alt tenker jeg på de jeg har mistet og hvor tomt livet er uten dem. Tapet er jo der hele tiden, men juletiden gjør det hele så mye mer synlig. Den tomme stolen i familieselskaper, pakken du ikke kjøper og ei heller pakker opp (og da er det ikke den økonomiske delen jeg tenker på, men omtanken som kommer med pakken. Det å vite at den som har gitt gaven har tenkt på deg og forsøkt å finne den rette tingen til akkurat deg. På akkurat samme måte som du har tenkt når du har funnet den rette tingen.) Den manglende klemmen og lykkeønskningene som ikke blir gitt. Lyden av latter som ikke helt når den samme høyden som før, fordi vi er færre. Vi har et tomrom, en plass som ikke kan fylles uansett hvor mange vi øker i antall.

I år var det to tomme stoler og en ledig plass. Tomrommet har økt drastisk og latteren er enda lavere enn den var i fjor. Den ledige plassen kan fylles, men de to stolene vil for alltid være akkurat det.......
to tomme stoler, to hull i hjertet, to manglende biter av helheten.

Når blikket nå igjen skal møte hverdagen og se framover må vi holde på håpet. Og verne om den lille glede man finner på veien.

Vi tenner våre lys....

Vi tenner våre lys for ofrene etter fredagens terror.

Nytt hus, nye muligheter..... eller?

Da sitter jeg i min stue og ser ut over esker på esker på esker med alskens greier i. Mest hobbyrelatert med en og annen huslig ting eller bøker sneket inn her og der.
Hva skal man si og hva skal man nå gjøre...... Det er nå en ting som er helt sikker. Jeg vet hva min sommerferie skal brukes til.....å flytte inn. Ikke det store sjauet med møbler og slikt, for det er ikke det som tar tid.... det er alle tingene som skal få en ny plass som tar tid.
Noe jeg er smertelig klar over siden jeg de siste 3.5 årene har strevet med å få 250 kvm med ting inn i et 150 kvm stort hus. Noe jeg ikke har lykkes med (kan være fordi jeg det første året hadde en ca stilling på 170 % totalt med jobb og studier med famile på toppen, det neste året hadde jeg ett rett ut shitty svangerskap med et påfølgende år tatt rett ut av en gresk tragedie eller en syk episode av den gamle tv-serien twilightzone eller rett og slett en god blanding av de to) og resultatet av at jeg ikke lykkes å være guddommelig (som var det kravet som ble stilt meg) strever jeg nå med å få 150 kvm til å bli 100.
Det er en ting til som er sikkert, ensomheten forfølger meg fortsatt. Den er ikke den samme som før, men den er fortsatt tilstede.

Lærdommen jeg har tatt er som følger: vær aldri den nest beste, vær din beste selv.

GOD ÆLJ!

.....endless red tape to keep the truth confined....

Johnny Depp - Om å se seg selv på film

Fabler

Kom over disse i oversatt versjon i Nemi. Da kom de i episoder, noe jeg synes var så irriterende at jeg til å begynne med ikke leste dem. Dumme meg. En dag jeg imidlertid hadde litt tid til overs samlet jeg mine Nemi og startet min utforsking av denne serien. Jeg ble fengslet for å si det mildt. Det kan ha noe med at jeg elsket mine eventyr som liten og som voksen elsker jeg når man tar gamle ideer, putter dem i et passe stort glass med lokk, rister og ser hva som kommer ut. Det er omtrent hva de har gjort her. Prince Charming har vært gift flere ganger, Ulven (fra tre små griser) har blitt menneske, Snøhvit er en tøff dame med "attitude" og the Farm får en helt ny betydning. Det kan være kjekt å kjenne sine eventyr (og noen av de amerikanske/engelske samt klassisk litteratur) for ellers er det en del av "humoren" som faller bort. Det var snakk om at de skulle komme på trykk for seg selv på norsk, men det har i så fall jeg gått glipp av..... de finnes tross alt på engelsk......

Sjekk her for en mer utfyllende intro
Fabels fra Vertigo

En oppsummering av DT arbeider for INKIDO

Sjekk ut Inkido sin blogg. Følg linken i kolonnen til høyre

Marvin the Paranoid Android

Denne fantastiske skapningen er en av mine klare favoritter innen litteraturen og film. Dette er Marvin den paraoide androiden fra "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy". Han er en androide med personlighet (Genuine People Personalities). Han er dyster, negativ, paranoid og gretten. Stemmen til Marvin i filmen er ingen ringere enn Alan Rickman som spiller Slur i Harry Potter.

Bursdagskort

Need I say more.

BABEL FISH

For de som ikke vet hva en Babel fish er. Babel fish er en skapning i Douglas Adams The Hitchhiker's Guide to the Galaxy (haikerens guide til galaksen). Etter min mening en helt eksepsjonell bok. Og som Ringenes Herre er for fantasy litteraturer er denne et "must" å lese av science fiction litteraturen.

Boken handler om Arthur Dent, en ordinær og litt kjedelig engelskmann, og hans venn Ford Prefect, en ikke så ordinær engelskmann. Faktisk er ikke Ford fra jorden i det hele tatt. Bokserien (som blir omtalt som den lengste trilogi i verden og består av fem bøker) starter med at Arthur protesterer mot at det skal legges en vei rett gjennom hans hus. Ford kommer og ber Arthur hente et håndkle og sier at jorden snart skal bli ødelagt (for å gjøre klar for en intergalaktisk motorvei viser det seg ironisk nok etterhvert). De får haik med en av romskipene som er der for å sprenge jorden. Derfra tar historien de mest fantastiske krumspring og vendinger. Herlig! En viktig detalj å få med seg er at en haiker trenger kun noen få ting, et håndkle, en haikering og "haikerens guide til galaksen" - et lite oppslagsverk som forklarer alt tenkelig.

Men over til vår lille venn Babel fish.
Som man kan tenke seg er en galakse full av underlige språk og man må være veldig språkkyndig for å kunne farte rundt, eller man kan ha en babel fish. For å gjøre saken enkel slipper man babel fishen inn i øret og den oversetter ALT! Haikerens guide til galaksens forklaring:

Å møte solen

Bildet er fra True Blood sesong 2/bok 2, når Godric møter solen. Selv om karakteren Godric har en noe forskjellig betydning om man leser bøkene eller ser TV-serien er essensen den samme: han er en eldgammel vampyr som har kommet fram til at han er en vederstyggelighet (knallord!) og at han fortjener å møte den sanne død (solen).
Tingen er at når jeg ser dette bildet av Godric som står klar til å møte solen er det ikke den sanne død som slår meg, men mer en person som står imot motgang. Som en gallionsfigur på en seilskute, klar til å ta imot stormen og ri den av.

Galleonsfiguren til Christian Radich

Å møte solen som vampyr er jo å møte stormen... men ikke å ri den av. For det er jo ikke noe etterpå.
For meg ble holdningen derfor litt underlig.

 "Hvorfor i all verden skal man møte en storm om man ikke har tenkt til å stå støtt etter at den har passert?" 

Fikk en skikkelig fix ide.....

Da en venninne nylig ble 30 år, tenkte jeg at jeg skulle overraske henne med et kort og en gave. Gaven tenkte jeg å legge i en liten eske og sette kortet oppå. Tingen ble at boksen og kortet på en måte møtte hverandre og ble ett.... 

Etter å ha dekorert lokket både på toppen og litt ned på sidene... måtte jeg bare fortsette med bunnen inne i boksen.

 Og der måtte jeg jo si noe virkelig dypt og rørende. Jeg jaktet etter de flotte ordene og kom fram til dette..... Dypt kan jeg ikke si at det er..... men kanskje litt treffende allikevel.

Til slutt fyllte jeg boksen med en del rot og morsomme saker som hvilken som helst scrapper ville ha moro med og la gaven ved sidan av.... innpakket i papir.

Så mye for gode ideer.

Man kan nå langt ved å være bare litt.... gal!

Ikke min favorittsjanger innen musikk egentlig men det "svinger". Damen er ikke vakker som en plastdukke (som så mange andre), hun er heller ikke sexy på den ordinære måten (men sexy allikevel), hun har en bra stemme, et slående image og er sprøyte gal (på den gode måten). Kan derfor ikke annet enn å like henne. Jeg tar ihvert fall "hatten av " for Lady Gaga. For hun er skikkelig GAGA.

PS. Musikken starter ca 2 min uti videoen.

Snakk om fall....

I et desperat innfall (gikk midlertidig tom for anstendig vampyrlitteratur) gikk jeg til innkjøp av denne boken. Leste "bak på boken" i en nettbutikk.... Ble trukket mot det ukjente og ble nysgjerrig nok til å ville lese boken, demoner kanskje, hekser eller....? Hva er det Luce (hovedpersonen) faller for.....
Etter noen sider måtte jeg minne meg selv på at jeg var klar over "fjortis-faktoren" før jeg kjøpte den.... Den var veeeeldig "jeg er ung og liiiiiider" -aktig.  Ganske så irriterende for 200 sider (av 450). Så begynner hintene for alvor. Selvsagt er det et trekantdrama på gang. To svært kjekke gutter og en miserabel misforstått jente. Men det er noe svært mystisk med den ene fyren.
Jeg vurderte å legge fra meg boken gjentatte ganger. Men i mangel av annen ulest litteratur av det lette slaget holdt jeg ut. Gjennom en uendelig mange slitne situasjoner i 300 sider kom jeg endelig fram til diverse avsløringer, som viste seg å gjelde nesten hele persongalleriet. Og jeg leste videre.... På slutten tok jeg en titt på coveret og tenkte: "snakk om tittel med flere betydninger" 
Synd å si det, men jeg tror jeg må lese neste bok også.

Om å være naken.... og sexy

Denne var bare herlig. Fra omtrent midt i snakker han om nakenhet og til slutt om å være kåret til Sveriges sexyeste mann.... Herlig

HOT, hottere, kaldest....... men jeg er varm.

Da er bok 9 av The Southern Vampire (True Blood) fortært. Og her sitter jeg med en tom følelse og litt irritabel fordi jeg ikke har bok 10 (ligger i bestilling). Hvis jeg for et sekund trodde at å lese disse bøkene kunne gjøre det overflødig å se serien tok jeg feil. Av to grunner: 1. bøkene og serien er ganske så forskjellige (de har virkelig vært kreative i HBO når de har laget serien) 2. hvem vil vel ikke se Alexander Skarsgård som Eric Northman.
                                                
Det vil i hvertfall jeg.... Og jeg kan jo bare håpe at de holder seg nogenlunde til hovedtema i bok 4 når sesong 4 av True blood kommer. Noe denne teaseren helt klart indikerer.

Kan nesten ikke vente. Så ja.....

"Waiting Sucks"

Hvor er Tara?

Da var bok 1 om Sookie Stackhouse lest, på norsk. Vet ikke ikke helt hva jeg skal si. Føler det på meg at jeg burde lese disse bøkene på engelsk. Mest fordi det irriterer meg grenseløst når stedsnavn blir oversatt. I denne boken ikke en gang konsekvent alle, bare noen oversatt. Men det handler om tilgjengelighet og det var norsk nærmeste bokhandel hadde.
Det første som slår meg er at de som sammenligner dette med Twilight lurer jeg på om har lest begge... De er veldig forskjellige. Her er heldigvis vampyrene som man kjenner dem - slemme, rå og blodig. Her må man ikke vente i 150 sider på at åpenbare ting skal skje, de bare skjer - rått og brutalt. Ingen sminkede sannheter. De slemme er ikke alltid slemme, de snille er ikke bare snille osv. Denne verden er på ingen måte sort-hvit. Og godt er det.
For de som hverken har sett True Blood eller lest bøkene, en liten forklaring: Bøkene er i jeg-form, sett fra Sookie Stackhouse sitt synspunkt. Hun har den evnen at hun kan høre hva folk tenker. Bortsett fra Bill Compton, den"snille" vampyren hun møter, hodet hans er stumt. Vampyrer har "kommet ut av kistene sine" og lever synlig i samfunnet. Det er mye fordommer mot dem blant mennesker. Men som Sookie og hennes nære finner ut er det mer mellom himmel og jord enn de ante. Som f.eks hennes sjef/beiler nr 2 Sam Merlott som er hamskifter. Og deretter baller det bare på seg med slemminger i alle slags  former, menneske, vampyrer, demoner....osv
Men det som slår meg, som tross alt har sett alle tre sesongene og venter på sesong 4 ( kommer i juni...) er..... hvor er Tara? Sookie sin aller beste venn i TV-serien er ikke å finne i bok 1... Må derfor innrømme at jeg bare må lese videre for å se hvordan bøkene løser intrigene - om intrigene er de samme osv.
Fant noen intervjuer som kommenterte dette (Alexander Skarsgård) med at bøkene og TV-serien er forskjellig med at "de som er fan av bøkene også må få seg noen overraskelser". Når det er sagt skal jeg kaste meg over de neste bøkene mens jeg venter på sesong 4, samt kose meg med flere festelige kommentarer fra Alexander Skarsgård som spiller Eric Northman i serien, forøvrig beiler nr 3 - populær jente denne Sookie.

Bare fordi..... det er Monty Python

Parrot Sketch

Dette er den absolutt beste versjonen av denne sketsjen. Desverre har jeg ikke klart å finne den annet enn som lydopptak (har aldri sett den selv heller - kun hørt den).

I denne er John Cleese sånn akkurat passe pipete i stemmen og høres skikkelig stresset og sint ut.

Men den egentlige grunnen til at dette er min helt klare favoritt versjon... er alle de fantastiske uttrykkene for "død" han bruker. Se om du kan telle dem.....

Mer blod.... må ha det, bare må ha det...

 

Etter å ha hatt en runde med Twilight som tett ble etterfulgt av litt mimring med Buffy er det på tide med litt ny innputt. Eller, ikke akkurat ny, men i ny form. For en tid tilbake hoppet jeg på True Blood bølgen. Serien kom som et friskt pust. Ok, det der ble dumt siden serien er både rå, voldelig, mystisk og svært sexy - med andre ord alt en jente kan be om (for dem som liker den slags da...) Serien var uansett ny på mange fronter. Karakterene utgjør et spennende galleri både menneskelig og mytisk. Hadde tenkt å holde meg til TV-serien, men fikk et plutselig innfall - kanskje jeg skal lese bøkene også? Hvor kom den tanken fra tro, hadde ikke jeg nylig en sånn tanke. Den førte til et maraton på nesten 2000 sider.... hvor vil dette ende?

Må ha det, bare må ha det...........

Den "gode" vampyren

Den gode vampyren ser ut til å ha blitt en trend. Ok, så har jeg fått litt blod på tann i det siste, men til mitt forsvar startet min fasinasjon på 90-tallet med serien Buffy the Vampireslayer. Hvor hun faller for den gode vampyren Angel, som i motsetning til andre vampyrer hadde en sjel. Som han mister og får igjen ... uansett han var mystisk, høy, mørk og kjekk. Ja, for ikke å nevne er han litt eh, skal vi si dyster.

Tiden gikk og så kom jeg over Bill Compton (True Blood),

 Stefan Salvatore (Vampire diaries),

og Edward Cullen (Twilight) 

Det merkelige er at beskrivelsen på Angel passer stort sett på dem alle...... minus det der med sjel. Det andre fasinerende er at i to av disse seriene er det en ikke fullt så uskyldig vampyr som også tiltrekker..... fordi han viser litt godhet (innbiller man seg)

Eric Northman (True Blood)

og Damon Salvatore(Vampire diaries)

Spørsmålet jeg da stiller er: hva er det med oss kvinner (jenter) som tiltrekkes av disse skumle typene? Er det drømmen om den ultimate beskytteren som er snill mot oss og slem mot andre? Er det ideen om at vi kan forandre en mann, et gudekompleks som gjør det? Eller er vi samlere av sjeldne eksemplarer? Hva vet vel jeg.

Det eneste jeg vet er at jeg liker fantasien godt.....

Edward Cullen - mann eller monster

Etter å ha lest ferdig Twilight sagaen (og det uferdige manuskriptet til Midnight Sun - som jeg skulle ønske ble fullført som bok) må jeg si at den mest menneskelige av alle karakterene kanskje er Edward Cullen. Gjennom det hele er han fremstilt som den edleste av alle - My Angel.
Men som det blir "avslørt" har også han drifter og lyster som kanskje ikke er like edle. Han fremstår selv med eiertrang (selv om dette kun blir antydet mellom linjene - men hvem har ikke moro av å lese mellom linjene - det har i hvert fall jeg). Selv ikke når han fremstår som det "monsteret" han er forsvinner heltestatusen.

Han blir bare mer perfekt -om det kunne gå ann..... Hvem har vel ikke drømt om å møte sin Edward Cullen. En vakker sjel i en litt hard innpakning som til slutt blir som fløyel i hendene. Hm...

Synes nå litt synd på Robert Pattison som spiller Edward Cullen. Han har litt av en karakter å bli målt opp mot av sine beundrere. Lurer på om de synes det er like greit når han er menneskelig.... Ikke det at dette bildet er korrekt, men snakk om illustrasjon.

Ett bitt..... og du er solgt!

Twilight - ikke en saga - en besettelse.

Hva skal jeg si. Jeg hadde hørt om fenomenet Twilight og tenkte at dette ikke var for meg. Så fikk jeg se en trailer for filmen og tenkte: Hm, vampyrer som flyr-dette må jeg finne ut av. Det endte med at jeg kjøpte film 1 og 2 (Twilight og New Moon). Så dem begge og løp ut og kjøpte film 3 (Eclipse). Deretter så jeg dem igjen. Meget fasinert over historien, for skuespillerprestasjonene var litt så som så, men historien er fryktelig søt. div>

Mest av alt var jeg fasinert over nytenkningen rundt vampyrer og vaulver. Ok, så synes jeg kanskje ikke noe om at vampyrene er "tannløse" men at de er "nye" fasinerer meg. Etter å ha sett filmene var det ganske så åpenbart at det var mange huller (scener som dukket opp uten forvarsel og la for dagen situasjoner som skulle ha bygget på tidligere handlinger som helt klart IKKE var i filmen) Jeg måtte lese bøkene. Ble anbefalt å lese dem på engelsk.... så ble det. Nå har jeg akkurat startet på Eclipse og til nå har det oppklart mange av disse løse scenene i filmene.

Jeg forstår besettelsen. Ikke fordi bøkene er suverent gode, men historien er jo rene eventyr i ny innpakning. Litt Romeo og Julie aktig eller skal vi heller trekke linjene fra Stephenie Meyers Edward til Jane Austen sin "Mr Darcy". Det er kanskje godt hun gjør det selv.... gjennom litteraturen Bella leser i bøkene.

Uansett, eventyr rocker fortsatt. Det har Stephenie Meyers bevist

nye stempler hos INKIDO

Disse stemplene var bare fantastisk lekre sjekk selv .

Ellers er det lite nytt under himmelen. Bare en masse kreative krumspring og latter og rutiner. Tiden bare flyr av gårde og legger igjen små små fotspor i snøen. Uansett her er en liten sak med noen av Inkido sine flotte ark og vintage bilder (og litt annet småtterier). Og noen fine blomster jeg fant i en krok, for ikke å snakke om noen øredobber jeg kjøpte på salg og demonterte.....

Da var katten ute av bagen

Jeg er et medlem av INKIDO sitt design team!!!!!


HURRA!!!!


Gleder meg veldig til tiden fremover. Det er masse ny skapelse på vei i kreativ innpakning. Nå skal jeg ut å surfe etter ett godt freebee photoshop. Får ikke ordentlig til det jeg har.... og pene bilder er viktig tross alt. Og et ryddig kontor. Her kommer noen før bilder av kontoret.

Fra den enden med diverse hobby og min datters greier....



og den andre enden.... med hovedsaklig mitt stempel og scrappe utstyr

Hurra igjen... og enda et hurra.

Året som bare forsvant.

2010 startet med venting og slutter med venting. I starten ventet jeg på en fødsel. Mens året gikk ventet jeg på at min mann skulle bli frisk. Så ventet jeg på at jeg skulle få litt tid for meg selv og at jeg skulle få klart mitt kontor.



Mot årets slutt ventet jeg på jul og på akkurat det, årets slutt som også markerte slutten på min permisjon. Hverdagen som til tider kan være litt kjedsom mottas med åpne armer som et kjærkomment brudd i all venting. For det nye året har jeg ønsker om færre kilo (hvem har vel ikke det etter en lang julefeiring), mindre venting og kreative utfordringer. Så med dette sier jeg vel møtt 2011.