Hvor er Tara?

Da var bok 1 om Sookie Stackhouse lest, på norsk. Vet ikke ikke helt hva jeg skal si. Føler det på meg at jeg burde lese disse bøkene på engelsk. Mest fordi det irriterer meg grenseløst når stedsnavn blir oversatt. I denne boken ikke en gang konsekvent alle, bare noen oversatt. Men det handler om tilgjengelighet og det var norsk nærmeste bokhandel hadde.
Det første som slår meg er at de som sammenligner dette med Twilight lurer jeg på om har lest begge... De er veldig forskjellige. Her er heldigvis vampyrene som man kjenner dem - slemme, rå og blodig. Her må man ikke vente i 150 sider på at åpenbare ting skal skje, de bare skjer - rått og brutalt. Ingen sminkede sannheter. De slemme er ikke alltid slemme, de snille er ikke bare snille osv. Denne verden er på ingen måte sort-hvit. Og godt er det.
For de som hverken har sett True Blood eller lest bøkene, en liten forklaring: Bøkene er i jeg-form, sett fra Sookie Stackhouse sitt synspunkt. Hun har den evnen at hun kan høre hva folk tenker. Bortsett fra Bill Compton, den"snille" vampyren hun møter, hodet hans er stumt. Vampyrer har "kommet ut av kistene sine" og lever synlig i samfunnet. Det er mye fordommer mot dem blant mennesker. Men som Sookie og hennes nære finner ut er det mer mellom himmel og jord enn de ante. Som f.eks hennes sjef/beiler nr 2 Sam Merlott som er hamskifter. Og deretter baller det bare på seg med slemminger i alle slags  former, menneske, vampyrer, demoner....osv
Men det som slår meg, som tross alt har sett alle tre sesongene og venter på sesong 4 ( kommer i juni...) er..... hvor er Tara? Sookie sin aller beste venn i TV-serien er ikke å finne i bok 1... Må derfor innrømme at jeg bare må lese videre for å se hvordan bøkene løser intrigene - om intrigene er de samme osv.
Fant noen intervjuer som kommenterte dette (Alexander Skarsgård) med at bøkene og TV-serien er forskjellig med at "de som er fan av bøkene også må få seg noen overraskelser". Når det er sagt skal jeg kaste meg over de neste bøkene mens jeg venter på sesong 4, samt kose meg med flere festelige kommentarer fra Alexander Skarsgård som spiller Eric Northman i serien, forøvrig beiler nr 3 - populær jente denne Sookie.

Bare fordi..... det er Monty Python

Parrot Sketch

Dette er den absolutt beste versjonen av denne sketsjen. Desverre har jeg ikke klart å finne den annet enn som lydopptak (har aldri sett den selv heller - kun hørt den).

I denne er John Cleese sånn akkurat passe pipete i stemmen og høres skikkelig stresset og sint ut.

Men den egentlige grunnen til at dette er min helt klare favoritt versjon... er alle de fantastiske uttrykkene for "død" han bruker. Se om du kan telle dem.....

Mer blod.... må ha det, bare må ha det...

 

Etter å ha hatt en runde med Twilight som tett ble etterfulgt av litt mimring med Buffy er det på tide med litt ny innputt. Eller, ikke akkurat ny, men i ny form. For en tid tilbake hoppet jeg på True Blood bølgen. Serien kom som et friskt pust. Ok, det der ble dumt siden serien er både rå, voldelig, mystisk og svært sexy - med andre ord alt en jente kan be om (for dem som liker den slags da...) Serien var uansett ny på mange fronter. Karakterene utgjør et spennende galleri både menneskelig og mytisk. Hadde tenkt å holde meg til TV-serien, men fikk et plutselig innfall - kanskje jeg skal lese bøkene også? Hvor kom den tanken fra tro, hadde ikke jeg nylig en sånn tanke. Den førte til et maraton på nesten 2000 sider.... hvor vil dette ende?

Må ha det, bare må ha det...........

Den "gode" vampyren

Den gode vampyren ser ut til å ha blitt en trend. Ok, så har jeg fått litt blod på tann i det siste, men til mitt forsvar startet min fasinasjon på 90-tallet med serien Buffy the Vampireslayer. Hvor hun faller for den gode vampyren Angel, som i motsetning til andre vampyrer hadde en sjel. Som han mister og får igjen ... uansett han var mystisk, høy, mørk og kjekk. Ja, for ikke å nevne er han litt eh, skal vi si dyster.

Tiden gikk og så kom jeg over Bill Compton (True Blood),

 Stefan Salvatore (Vampire diaries),

og Edward Cullen (Twilight) 

Det merkelige er at beskrivelsen på Angel passer stort sett på dem alle...... minus det der med sjel. Det andre fasinerende er at i to av disse seriene er det en ikke fullt så uskyldig vampyr som også tiltrekker..... fordi han viser litt godhet (innbiller man seg)

Eric Northman (True Blood)

og Damon Salvatore(Vampire diaries)

Spørsmålet jeg da stiller er: hva er det med oss kvinner (jenter) som tiltrekkes av disse skumle typene? Er det drømmen om den ultimate beskytteren som er snill mot oss og slem mot andre? Er det ideen om at vi kan forandre en mann, et gudekompleks som gjør det? Eller er vi samlere av sjeldne eksemplarer? Hva vet vel jeg.

Det eneste jeg vet er at jeg liker fantasien godt.....

Edward Cullen - mann eller monster

Etter å ha lest ferdig Twilight sagaen (og det uferdige manuskriptet til Midnight Sun - som jeg skulle ønske ble fullført som bok) må jeg si at den mest menneskelige av alle karakterene kanskje er Edward Cullen. Gjennom det hele er han fremstilt som den edleste av alle - My Angel.
Men som det blir "avslørt" har også han drifter og lyster som kanskje ikke er like edle. Han fremstår selv med eiertrang (selv om dette kun blir antydet mellom linjene - men hvem har ikke moro av å lese mellom linjene - det har i hvert fall jeg). Selv ikke når han fremstår som det "monsteret" han er forsvinner heltestatusen.

Han blir bare mer perfekt -om det kunne gå ann..... Hvem har vel ikke drømt om å møte sin Edward Cullen. En vakker sjel i en litt hard innpakning som til slutt blir som fløyel i hendene. Hm...

Synes nå litt synd på Robert Pattison som spiller Edward Cullen. Han har litt av en karakter å bli målt opp mot av sine beundrere. Lurer på om de synes det er like greit når han er menneskelig.... Ikke det at dette bildet er korrekt, men snakk om illustrasjon.